Innhold på siden
Spenningshodepine
Hva er spenningshodepine?
Spenningshodepine er ikke lenger det offisielle navnet. Nå heter det hodepine av spenningstype. På folkemunne kalles det også tensjonshodepine, tensjonstype hodepine og “vanlig hodepine”
Hodepinen beskrives ofte som et stramt bånd eller en trang lue over pannen og rundt hodet.
Raske fakta om spenningshodepine
Spenningshodepine kalles også “vanlig hodepine”. De fleste opplever det av og til.
Spenningshodepine er vanlig, men ikke en vanlig årsak til å be om hjelp hos lege. De fleste som oppsøker lege pga hodepine, har migrene.
10% har det ukentlig, og hos 2-3% er den kronisk.
Dårlig selvrapportert helse, manglende evne til å slappe av etter arbeid, og lite søvn per natt har blitt rapportert som risikofaktorer for å utvikle spenningshodepine.
Mange som lider av spenningshodepine har også migrene.
Feildiagnostisering: Det er ikke uvanlig at personer med migrene først får diagnosen spenningshodepine
Symptomer på spenningshodepine
- Hodepinen beskrives ofte som et stramt bånd eller en trang lue over pannen og rundt hodet. Den er som regel av trykkende, ikke-pulserende karakter.
- Smerten er oftest av lett til moderat intensitet.
- Hodepinen er sjelden til stede fra morgenen, men øker på utover dagen.
- Lys- eller lydskyhet kan være til stede, men er mindre uttalt enn ved migrene.
- Oppkast forekommer aldri, og kvalme er sjeldent.
- Smertene forverres oftest ikke ved fysisk aktivitet.
- Tilstanden kan være ledsaget av depresjon eller angstlidelse.
Diagnosekriterier spenningshodepine
Fra ICDH-3
Hver type kan være assosiert eller ikke assosiert med perikraniell ømhet.
Sporadisk episodisk hodepine av spenningstype
- a) Minst ti episoder med hodepine som forekommer i <1 dag per måned i gjennomsnitt og oppfyller kriteriene B-D
- b) Hodepinen varer fra 30 minutter til 7 dager
- c) Minst to av følgende:
- Bilateral
- Trykkende (ikke-pulserende)
- Mild eller moderat intensitet
- Ikke verre ved rutinemessig fysisk aktivitet som trappegåing
- d) Begge følgende
- Ingen kvalme eller oppkast
- Ikke mer enn én av foto- eller fonofobi
- e) Ikke bedre forklart av annen type hodepine
Hyppig episodisk hodepine av spenningstype
- Minst ti episoder med hodepine som forekommer 1-14 dager per måned ≥3 måneder og oppfyller kriteriene B-D over
Kronisk hodepine av spenningstype
- a) Hodepine ≥15 dager i måneden i ≥ 3 måneder, som oppfyller kriteriene B-D
- b) Varer i timer til dager, eller er konstant til stede
- c) Minst to av følgende:
- Bilateral
- Trykkende (ikke-pulserende)
- Mild eller moderat intensitet
- Ikke verre ved rutinemessig fysisk aktivitet som trappegåing
- d) Begge følgende
- Ikke mer enn en av fotofobi, fonofobi eller mild kvalme
- Verken moderat eller alvorlig kvalme eller oppkast
- e) Ikke bedre forklart av annen type hodepine
Forebygging og behandling av spenningshodepine
Ikke-medikamentell behandling:
Fortell legen hvordan du har det: Få frem når hodepinen kommer, hvor ofte, og hvordan den påvirker funksjonen din i hverdagen. Hvilke symptomer som kommer samtidig.
Bruk gjerne en hodepinekalender.
Trening/fysikalsk behandling: Styrketrening, aerob trening, massasje og fysikalsk behandling kan hjelpe.
Psykologisk behandling: Avslappingstrening og kognitiv terapi (identifisere tanker som skaper stress og forsterker hodepine, utfordre disse tankene, og finne en annen måte å takle situasjonen på)
Biofeedback – En metode der du lærer å dempe kroppens stressreaksjoner ved hjelp av sensorer som måler muskelspenning, temperatur og puls. Sensorene viser hva som skjer i kroppen der og da, og så får du konkrete øvelser som hjelper hjernen til å redusere stresset. Som medlem av Hodepine Norge får du rabatt ved kjøp av Cenli, et biofeedback-apparat som kan brukes hjemme.
Smertestillende medisin: Hvis du trenger smertestillende medisiner, er det viktig å ikke bruke det for ofte over lang tid.
Det er anbefalt å bruke reseptfrie smertestillende maks 8 dager pr. måned. Årsaken er at slike medisiner dessverre kan gi mer hodepine.
Ofte stilte spørsmål om Spenningshodepine
Forskerne tror denne hodepinen forårsakes av et samspill mellom genetiske mekanismer og psykososiale faktorer. Det offisielle navnet er endret til “Hodepine av spenningstype” (Tension type headache)
Tidligere var det vanlig å tro at den kom av spenninger i f.eks. muskulatur. Det var bakgrunnen for at den fikk navnet spenningshodepine.
Nyere forskning har utfordret den tradisjonelle oppfatningen om at spenningshodepine skyldes muskelspenninger. Selv om mange med spenningshodepine opplever ømhet i musklene, har studier vist at økt muskelaktivitet eller spenning ikke nødvendigvis er den primære årsaken. I stedet peker forskningen på en kombinasjon av faktorer, inkludert forstyrrelser i smertebehandling i sentralnervesystemet, genetiske predisposisjoner og psykologiske faktorer som stress.
Målet er å forebygge og lindre smertene. Du kan selv lære deg forskjellige avspenningsteknikker, sørge for å holde deg i fysisk aktivitet og passe på at du får nok søvn. Den nye kunnskapen om hodepine av spenningstype, har ført til at behandlingen har utviklet seg fra å fokusere ensidig på muskelavslapning til en mer helhetlig tilnærming som inkluderer kognitiv atferdsterapi, fysioterapi, medikamentell behandling og livsstilsendringer.
Hvis du har behov for smertestillende behandling, er det viktig å unngå medisiner som kan være vanedannende. Du bør også forsøke å unngå for mye bruk (dvs 10 dager pr. måned over tid) av smertestillende medikamenter, da dette i seg selv kan gi mer hodepine
Spenningshodepine blir ikke verre av fysisk aktivitet. Tvert i mot kan dette være et godt middel mot smertene.
