Hva er SUNA?

Raske fakta om SUNA

SUNA står for Short-lasting unilateral neuralgiform with cranial autonomic symptoms. På Norsk: Kortvarige ensidige hodepineanfall med autonome (automatiske/ufrivillige) symptomer fra kraniet.

SUNA hører til under gruppen TACs, trigeminal-autonome hodepiner. TAC’s er primære ensidige hodepinesykdommer, med smerter som stammer fra hjernenerven trigeminus.

Anfallene kan trigges av livsnødvendige ting som å tygge, snakke eller av berøring, f.eks. fra vannet i dusjen.

De fleste som får SUNA er voksne. Gjennomsnittsalderen for når sykdommen oppstår er 50 år. Men det er også funnet noen få tilfeller hos barn.

Det kan tyde på at SUNA rammer 0,006 prosent av befolkningen. Dvs. ca. mellom 350 og 400 personer i Norge.

Symptomer på SUNA

Diagnosekriterier for SUNA

SUNA er med i Nasjonalt kvalitetsregister for alvorlige hodepiner.

Forebygging og behandling av SUNA

Ofte stilte spørsmål om klasehodepine

I likhet med SUNCT har SUNA korte og intense smerteangrep. Forskjellen ligger i de autonome symptomene, som kan inkludere nesetetthet eller rennende nese, men uten tåreflom eller rødhet i øyet som ved SUNCT.

SUNA er også en sjelden tilstand, og det er ikke klart hvem som er mest utsatt. Det ser ut til å ramme både menn og kvinner i ulike aldersgrupper.

Diagnosen SUNA stilles vanligvis basert på symptomer og en grundig klinisk vurdering. Bildediagnostikk kan også være nødvendig for å utelukke andre årsaker.

Behandlingsalternativene for SUNA er lik de for SUNCT og kan inkludere medisiner som lamotrigin og gabapentin. Det er viktig å konsultere en lege for en individuell behandlingsplan.

Som med SUNCT, er det varierende hvordan SUNA utvikler seg over tid. Noen kan oppleve færre symptomer, mens andre kan ha vedvarende eller økende plager.

Hjelp til å leve med sykdommen

Vi bruker informasjonskapsler for å kunne gi deg den beste brukeropplevelsen. Ved å bla videre på siden aksepterer du at slik informasjon benyttes.
Aksepter