Migrene

Hva er migrene?

Migrene er en nevrologisk, delvis genetisk sykdom som opptrer i anfall av funksjonsforstyrrelser i hjernen.

Anfallene gir en rekke nevrologiske symptomer der en pulserende hodepine som forverres ved
bevegelse er mest kjent. Andre symptomer er kvalme/brekninger, lysømfintlighet, lydømfintlighet
med mer.

Ubehandlet varer anfallene hos voksne mellom 4 timer og 3 døgn.

Ca. 25% opplever også aurafenomener – oftest visuelle i form av synsforstyrrelser. Auraen skyldes en bølge av elektrisk aktivitet som sprer seg fra bakerste del av hjernebarken og fremover. Dette forstyrrer funksjonen til nervecellene, og kan gi endringer i synsfeltet, prikking i huden og taleforstyrrelser. Bølgen flytter seg forover langs hjernebarken med en hastighet på 2-6 millimeter pr. minutt.

Variasjon i hyppighet, noen utvikler alvorlig kronisk migrene

Noen har sjeldne anfall, andre har dem flere ganger i uken. Ca. 10% utvikler det som er definert som kronisk migrene, med minst 15 hodepinedager pr. måned, hvorav 8 med migrenepreg.

Når migrene blir kronisk, endrer den karakter. Det er vanskeligere å definere start og stopp på anfallene, og fasene kan gå i hverandre. En med kronisk migrene vil være svært preget av sykdommen de fleste dager i måneden.

https://hodepinenorge.no/kronisk-migrene/

Ofte stilte spørsmål om migrene

Migrene er en kompleks nevrologisk sykdom, og forskerne har ennå ikke funnet én enkel årsak. Likevel finnes det flere teorier basert på det vi vet i dag:

Arv spiller en stor rolle. Migrene har en sterk genetisk komponent, og det er vanlig at flere i samme familie er rammet.
Hjernen er ekstra følsom. Mange med migrene har økt følsomhet i smertebanene i hjernen. Det betyr at nervesystemet lettere reagerer på endringer i f.eks. søvn, hormoner, søvn og stress.
Blodårer og hjernestamme. Tidligere trodde man migrene skyldtes sammentrekning og utvidelse av blodårer i hjernen. I dag vet vi at dette kan være en del av anfallene, men at migrene først og fremst er en sykdom i hjernen – ikke i blodårene. Nyere forskning peker på at hjernestammen kan spille en viktig rolle i oppstarten av et anfall.
Påvirker nettverkene i hjernen. Forskningen tyder på at migreneanfallene gir en forstyrrelse i flere hjernenettverk, blant annet de som behandler sanseinntrykk, smerte, oppmerksomhet og hukommelse, samt hjernens såkalte hvilenettverk. Dechiphering the machanisms

Selv om årsaken ikke er fullt ut forstått, vet vi at migrene er en nevrologisk sykdom i hjernen.

Nei, selv om den oftest er halvsidig er det ikke et kriterie at den er det. Den kan sitte hvor som helst i hodet.

Nei, de fleste har ikke synsforstyrrelser ved migreneanfall. Slike synsforstyrrelser kalles migreneaura

Nei, det er omvendt. Nakkesmerter er et veldig vanlig migrenesymptom. Nakkesmertene starter ofte før hodepinen.

Migrene kan forstås som en sykdom der nettverkene i hjernen ikke fungerer som de skal.
Det kan gi problemer med hukommelse og konsentrasjon både under anfall og i periodene mellom.

Det handler ikke om ett bestemt nettverk, men om flere ulike nettverk i hjernen som samarbeider om å behandle sanseinntrykk og styre tankeprosesser. Forskning på migrene peker særlig på:

Sensoriske nettverk områder som behandler lys, lyd, lukt og berøring. Ved migrene blir disse ekstra følsomme.
Nettverk for smertebehandling inkludert trigeminus-systemet, som er sentralt ved smerter i hodet.
Kognitive nettverk områder som styrer oppmerksomhet, hukommelse og konsentrasjon, som kan fungere dårligere under og mellom anfall.
Standardnettverket (default mode network) et hvilende nettverk i hjernen som også ser ut til å være endret hos personer med migrene.

En vitenskapelig forskningsartikkel fra 2025 beskriver de nyeste funnene om dette:

Deciphering the mechanisms: Pathophysiology of migraine-related cognitive dysfunction

Hjernetåke er ikke et medisinsk korrekt begrep, men mange med migrene bruker begrepet fordi det enkelt og forståelig beskriver følelsen av å ikke greie å tenke klart. Derfor har vi det med her.

Du kan spise hva du vil, men gjerne passe på at blodsukkeret er stabilt. Det er ingen forskning som viser at spesielle typer mat trigger migreneanfall.

Når legen din har skrevet ut blodtrykksmedisin til deg, kan du være trygg på at det er trygt. For de som har normalt eller litt lavt blodtrykk, vil kroppen selv justere dette. Hvis du er usikker, spør legen din.

Prøv de rådene du fikk av legen, og hvis det ikke hjelper deg i løpet av et par måneder er det veldig viktig at du bestiller en ny time. Fyll ut dette skjemaet: Hodepinedagbokkortet og ta det med til legen. Bestill en time som kun skal handle om hodepinen din. Si at det du har gjort til nå ikke virker, og at du vil ha en ny vurdering av diagnosen. Fortell hvordan hodepinen og eventuelle andre symptomer påvirker deg. Hva klarer du ikke å gjøre pga. hodepinen? Skriv det gjerne ned og ta med notatene til legen. Det er lett å glemme når du er der. Ikke gi deg før du har fått behandling som hjelper deg til å fungere bedre.

Det er i hovedsak fastlegen som har ansvar for utredning og behandling av migrene. 90% alle med migrene går kun til fastlegen.
Fastlegen kan stille diagnosen, og starte behandling. Både forebyggende behandling og anfallsbehandling.

Før henvisning til nevrolog må du vanligvis ha forsøkt tre ulike forebyggende medisiner. Her finner du oversikt over hvilke medisiner som gjelder:
Oversikt over forebyggende behandling.

Nevrologer som får henvisning uten at dette er gjennomført hos fastlegen vil ofte avvise henvisningen. Det er fordi det er så få nevrologer. De har ikke kapasitet til å ta seg av det fastlegen egentlig har ansvar for.

NB: Er du under 18 år? Da er det barnelege, oftest på barneavdelingen på nærmeste sykehus som er spesialisten du blir henvist til. Det er fordi nevrologer kun behandler voksne over 18 år.

Migreneanfall bør behandles så fort som mulig. Et migreneanfall er en nevrologisk prosess i hjernen som utvikler seg. Det er best å stoppe prosessen før den kommer for langt.

Her er noen råd for behandling:

Behandling av migreneanfall

Raske fakta om migrene

Migreneanfallene varer ubehandlet eller feilbehandlet fra 4 til 72 timer, og har 3 til 4 faser. Forfase, aurafase (opptrer kun hos ca. 25%), hodepinefase og etterfase. Ikke alle har alle fasene.

Migrene er den vanligste årsaken til at folk oppsøker lege pga. hodepine

Ca. 15% av befolkningen har migrene. I Norge betyr det ca. 800 000 personer. Dobbelt så mange kvinner som menn er rammet. Sykdommen rammer flest i alderen mellom 15 og 50 år.

De 800 000 med migrene i Norge rammes veldig forskjellig. Noen har to anfall i året, andre har to anfall i uken. De fleste er mellom der et sted.

Hos noen utvikler migrenen seg til å bli kronisk. Dvs. 15 eller flere hodepinedager pr måned hvorav 8 med migrenepreg.

Artikkel om Kronisk Migrene

Symptomer på migrene

Hodepine er det mest kjente symptomet. Hodepinen er ofte halvsidig og pulserende, men ikke alltid. Andre vanlige symptomer er kvalme, nakkesmerter, lysømfintlighet, lydømfintlighet, humørendringer, utmattelse med mer.

Utvidet symptomliste

Forebygging og anfallsbehandling

Som ved alle andre kroniske sykdommer, kan det hjelpe å ha en regelmessig livsstil med god søvn, stabilt blodsukker, fysisk aktivitet og lite stress. Disse faktorene er ingen kur, men de kan hjelpe deg å leve et bedre liv med sykdommen.

Hos fastlegen

Ca. 90% av alle med migrene følges opp og behandles kun hos fastlegen.

Migreneanfall behandles oftest med medisiner av type triptaner. Det finnes 7 ulike varianter. Første gang du skal prøve det ut bør legen din gi deg resept på 3 forskjellige triptaner. Da kan du prøve deg frem i fred og ro hjemme og finne ut hva som fungerer best for deg. Her finner du en guide til anfallsbehandling
Hvis du har forsøkt 3 ulike triptaner uten god nok effekt, kan fastlegen skrive ut Vydura til deg. Det er en ny type anfallsmedisin av type gepanter.

Hvis du har 3 eller flere hodepinedager pr måned, bør du ha forebyggende medisin i tillegg. Det er fordi risikoen for forverring øker ved 4 hodepinedager pr. måned.

Den vanligste forebyggende behandlingen er blodtrykksmedisin. Det har vist seg å fungere godt for mange, uavhengig av hvilket blodtrykk du har fra før.

Hvis det ikke fungerer, er det vanlig å prøve ut en spesiell type antidepressiva, eller en epilepsimedisin.

Fastlegens retningslinjer for behandling av migrene

Informasjonskampanje for bedre behandling av migrene hos fastlegene: Bedre behandling av migrene
Brosjyre med informasjon om migrenebehandling

Hos nevrolog

Hvis ingen av behandlingene fastlegen kan skrive ut fungerer godt nok for deg, eller gir uakseptable bivirkninger, kan fastlegen henvise deg videre til nevrolog. Der kan du få mer moderne forebyggende behandling, som CGRP-hemmere eller velprøvde Botulinumtoxin.
Nevrologen kan også gi en ny vurdering av om det faktisk er migrene, eller en annen mer sjelden hodepinesykdom.

Ca. 10% av alle hodepinepasienter som trenger medisinsk oppfølging, behandles hos nevrolog.
Det er vanlig at nevrologen krever at fastlegen har prøvd ut de behandlingene som er tilgjengelig på fastlegens nivå før henvisning. Derfor kan du oppleve å få avvist en henvisning til nevrolog hvis det ikke er utført først.
Nevrologer er spesialister på sykdommer i nervesystemet.

Hvis du har migrene med hodepine minst 15 dager i måneden hvorav 8 har preg av migrene, og det vedvarer over 3 måneder, vil migrenen klassifiseres som kronisk.

Kronisk migrene

Diagnosekriterier for migrene

Migrene forekommer i to hovedtyper, migrene med aura og migrene uten aura. De aller fleste har migrene uten aura, og noen har faktisk begge typer.

Migrene uten aura

For å få diagnosen migrene uten aura må du ha hatt minst fem anfall som oppfyller følgende:

Hodepineanfall som ubehandlet varer fra 4 til 72 timer. Hodepinen skal ha minst to av følgende kjennetegn:

Ensidig hodepine
Pulserende smerte
Moderat eller alvorlig smerteintensitet
Forverring ved fysisk aktivitet, som å gå over et gulv eller opp en trapp

Under hodepinen har du minst ett av følgende tilleggssymptom:

Kvalme og/eller oppkast
Lys- og lydskyhet.

Hvis alle unntatt ett av kriteriene for migrene uten aura er oppfylt, kan vi kalle hodepinen ”sannsynlig migrene uten aura”, som behandles på samme måte som migrene uten aura. Hvis det ligner migrene, behandles det som migrene.

Migrene med aura:

Du har hatt minst to anfall av følgende:

Ett eller flere av følgende aurasymptomer som forsvinner etter en tid:

Synsforstyrrelser
Føleforstyrrelser
Taleforstyrrelser
Bevegelsesforstyrrelser
Hjernestammeforstyrrelser (tinnitus, dobbeltsyn, nedsatt bevissthet etc.)

Auraen har minst 3 av følgende karakterer:

Minst ett aurasymptom sprer seg gradvis over mer enn 5 minutter
To eller flere aurasymtomer skjer etter hverandre
Hvert individuelle aurasymptom varer mellom 5 og 60 minutter
Minst ett aurasymptom er ensidig
Minst ett aurasymptom er positivt (symptomer som vanligvis ikke er der)
Auraen kommer sammen med hodepine, eller hodepinen starter innen 60 minutter etter auraen.

Hjelp til å leve med sykdommen

Chat med en lege

Hjelpetelefon

Hjelpemidler

Hodepine

Medlemskap

Lokallag og Nettverk

Hodepine Norge