Hodepinesykdommer er blant de største årsakene til helsetap i Norge

Ny studie av sykdomsbyrden ved hjernesykdom viser at hodepinesykdommer er blant de største årsakene til helsetap i Norge

Hjernesykdommer står for mer enn en firedel av den samlede sykdomsbyrden i Norge. Det viser en ny studie. Hodepinesykdommer er blant sykdommene som bidrar mest, og når forskerne ser på helsetap hos mennesker som lever med sykdom, ligger hodepinesykdommer helt i toppen.

Studien er publisert i The Lancet Regional Health Europe og bygger på data fra Global Burden of Disease 2023. Den er den første som kartlegger den samlede sykdomsbyrden fra hjernesykdommer i ett enkelt land.

Hodepinesykdommer står for nesten 5 prosent av helsetapet

Hjernesykdommer sto samlet for 26,6 prosent av all sykdomsbyrde i Norge i 2023.

Men sykdomsbyrde handler både om tidlig død og om å leve med sykdom og redusert helse. For hodepinesykdommer er det det siste som er viktigst.

Hodepinesykdommer sto for 4,9% av alt ikke dødelig helsetap i Norge. Migrene alene sto for 4,3%.

Hodepinesykdommer rammer tidlig i livet

Et viktig poeng er når sykdommene oppstår.

Migrene og andre hodepinesykdommer begynner ofte i barndommen, ungdomsårene eller tidlig voksen alder. Forskerne peker på at slike sykdommer derfor kan påvirke utdanning, arbeidsliv, økonomi og familieliv over lang tid.

Konsekvensene for samfunnet kan komme gjennom sykefravær, redusert arbeidsevne og redusert produktivitet på jobb, men også gjennom belastningen for den enkelte, familien, arbeidsgivere og kolleger.

Ingen bedring i sykdomsbyrden på mer enn 30 år

Studien ser også på utviklingen fra 1990 til 2023.

For flere hjernesykdommer har sykdomsbyrden gått betydelig ned. Hjerneslag er et tydelig eksempel. Forskerne peker blant annet på bedre forebygging, behandling og rehabilitering som forklaringer.

For hodepinesykdommer er utviklingen en annen.

Forekomsten av hodepinesykdommer, særlig migrene, har vært forholdsvis stabil. Samtidig har forskerne ikke funnet noen reduksjon i helsetapet, til tross for at det har kommet nye medisiner både for behandling av migreneanfall og for forebyggende behandling.

I tabellene ser forskerne faktisk en liten økning i sykdomsbyrden fra 1990 til 2023.

Forskerne mener det er viktig å undersøke hvorfor nye behandlinger så langt ikke ser ut til å ha redusert sykdomsbyrden i befolkningen. De peker på to mulige forklaringer: at effekten i vanlig behandling kan være begrenset, eller at mange med migrene ikke får tilgang til behandlingene.

Gode behandlinger må nå fram til pasientene

I konklusjonen trekker forskerne spesielt fram angst, depresjon og hodepinesykdommer som noen av de mest belastende sykdommene der man ikke har sett noen vesentlig bedring i forekomst eller sykdomsbyrde de siste tre tiårene.

De mener dette understreker behovet for bedre forebygging og behandling, men også for at behandlingene vi allerede har, faktisk blir tilgjengelige for dem som trenger dem.

For Hodepine Norge er dette et viktig funn.

Det har skjedd store fremskritt innen forskning og behandling av migrene de siste årene. Samtidig viser denne studien at dette foreløpig ikke har gitt en målbar reduksjon i sykdomsbyrden på befolkningsnivå.

Skal vi lykkes med å redusere helsetapet fra hodepinesykdommer, er det ikke nok å utvikle gode behandlinger. Mennesker må også få riktig diagnose, riktig behandling og tilgang til behandling når de trenger den.