fbpx

Den dagen livet snudde. Kjersti lever med hodepine etter hjernerystelse

Publisert av Laila Mathisen den

En tilsynelatende uskyldig smell

Det er august 2015.
Kjersti trives med det aktive livet sitt som sykepleier og tobarnsmor. Hun er midt i 30-årene, har nylig fått en lederstilling på jobben, og dagene er gode.

En morgen på vei til jobb snus livet opp ned.

På vei ut til bilen skallet jeg i et åpent vindu. Jeg besvimte ikke, men jeg fikk kjempevondt i hodet, følte meg fortumlet og uvel.

Du kan gå på jobb

Siden jeg ikke hadde besvimt, fikk jeg beskjed av legen om at jeg ikke hadde en hjernerystelse, og at jeg kunne gå på jobb som vanlig hvis jeg ville det.

Det brant av smerte i hodet

I tiden etterpå ble Kjersti stadig dårligere.

Jeg klarte verken å lese, se på tv, kjøre bil eller trene. Sosiale sammenkomster kunne jeg bare glemme. Det brant av smerte i hodet av all aktivitet. Livet som jeg kjente det, stoppet helt opp.
Jeg satt hjemme og stirret i veggen uten å skjønne hva som skjedde.

Jeg var i en dyp krise, men jeg møtte verken kunnskap eller forståelse hos helsevesenet i starten

Hele to år skulle det gå før hun fikk hjelp.

Endelig noen som kan hjelpe

I 2017 traff jeg en fysioterapeut som blant annet jobbet med ishockeyspillere. Han hadde opparbeidet seg mye kunnskap om hjernerystelser, og gjenkjente mine plager umiddelbart. Endelig fikk jeg en bekreftelse på at plagene mine var reelle.

Av ham fikk jeg vite at man trenger ikke å ha mistet bevisstheten for å få hjernerystelse, og at alvorlighetsgraden av skaden ikke alltid samsvarer med symptomene man får i etterkant.

Å komme til riktige behandlere


Jeg fikk også kjennskap til at Ullevål sykehus har en egen poliklinikk hvor de hjelper folk med langvarige plager etter hjernerystelse. Fastlegen henviste meg dit og der ble det skreddersydd en individuell rehabiliteringsplan for meg. Både arbeidsgiver og familien ble involvert, slik at de også fikk kunnskap og forståelse for mine utfordringer.

Endelig fikk jeg hjelp. Samtidig forstod jeg at de rådene jeg fikk, ikke lot seg gjennomføre med det travle livet jeg ønsket å leve. Det var vanskelig å akseptere dette, men jeg innså at jeg måtte slutte å kjempe mot plagene mine. Ved å akseptere dette, kunne jeg også starte prosessen med å bli bra.

Knallharde prioriteringer

Hvordan ser livet ditt ut i dag?

I dag lever jeg et rutinepreget liv. Jeg må ta knallharde prioriteringer på hva jeg skal bruke energien min på. Å ha nok energi til barna er første prioritet. Sosiale sammenkomster blir det lite av, men heldigvis har jeg forståelsesfulle venner rundt meg som forstår hvorfor jeg må forlate festen tidlig. 

Jeg måtte dessverre si ifra meg lederstillingen. Det var veldig tungt å sette karrièren sin på vent. Samtidig ønsker jeg å bruke denne hendelsen til noe. Jeg har selv erfart hvor fort livet kan snu, og det tror jeg har gjort meg til en bedre sykepleier. Jeg har en annen innsikt i møte med pasientene nå enn hva jeg hadde før. Jeg kommer til å fortsette å engasjere meg for at kunnskap om hjernerystelse og langvarige plager som følger av dette, blir spredt og mer allment kjent. En ting er sikkert, når en dør lukkes, åpnes en ny. 

Fortsatt hodepine

Dessverre er det slik at jeg fortsatt sliter med hodepine, men jeg får nå hjelp av en hodepinespesialist. Spesialisten avdekket at jeg hadde utviklet en migrenelignende hodepine på grunn av hjernerystelsen, og at jeg hadde gått ubehandlet med dette i flere år. Han ble svært oppgitt over at jeg ikke har fått hjelp tidligere.

Tross dette, er jeg nå optimistisk med tanke på fremtiden. Jeg blir nå trodd, og møtt med kunnskap. Jeg får behandling for hodepinen min, og jeg har bedre dager. Fysioterapeuten har hjulpet meg i bedre form. Å kunne trene igjen er fantastisk. Det hjelper på humøret og smertene

Deler for å hjelpe andre

Kjersti ønsker å dele sin historie for å bidra til at andre slipper å gå så lenge uten å forstå hva som feiler en, og uten å få riktig hjelp.

Jeg har følt på dyp fortvilelse, hatt mye smerter, og livet som jeg kjente er satt på vent. Jeg skulle ønske jeg ble møtt med kunnskap da mitt liv ble snudd opp ned. Ingen vet om jeg hadde blitt raskere bedre, men jeg tror ikke fortvilelsen og håpløsheten hadde vært så stor.

Det er på tide at personer med hjernerystelse blir møtt med forskningsbaserte råd og behandlingsmetoder, og at fastlegene skal vite hvor de kan henvise pasienter med vedvarende plager. Det er et stort informasjonsbehov blant HR-rammede med langvarige plager.

Følg meg gjerne på snapchat, under @hodepinedagbok. Der er jeg en i en fast gjeng som snapper om hverdagen med hodepine, migrene og andre hodepinelidelser. Vi ønsker å spre budskapet at om at vi er «synlig sammen» og at vi sammen kan støtte hverandre og øke kunnskapen vår for å få en bedre hverdag.

Vil du gi et råd til andre der ute som opplever langvarige plager etter hjernerystelse?

Søk hjelp! Skriv dagbok og finn en lege/behandler som har kjennskap til langvarig hjernerystelse. Ikke gi opp, det er hjelp å få!