fbpx

Kronisk migrene

Publisert av Hodepine Norge den

Diagnosekriteriene for kronisk migrene er enkle, men det er ikke en enkel sykdom å leve med. Å ha kronisk migrene betyr at du har hodepine mer enn halvparten av dagene hver måned.

  • 15 eller flere hodepinedager pr. måned
  • 8 av disse har migrenepreg
  • Du har hatt det slik i minst 3 måneder.

En av ti med migrene har kronisk migrene

Du som har kronisk migrene kjenner deg kanskje ikke så godt igjen i de vanligste beskrivelsene av migrenesykdommen, for de er oftest basert på episodisk migrene. 

Du hører kanskje om fasene i et migreneanfall, men klarer ikke helt å se hvilken fase du er i til enhver tid. Du leser at du skal ta anfallsmedisinen med en gang anfallet starter, men du har nesten alltid hodepine og hvordan i all verden skal du vite når det begynner?  

Og dette snakket om #3erformye, som skal minne folk på å starte forebygging ved 3 hodepinedager pr. måned føles kanskje lite relevant for deg som nå har over 15. Tenk om noen kunne fortalt deg det for mange år siden?

Gradvis forverring

De fleste med kronisk migrene har fått en gradvis forverring fra episodisk migrene.

De som har episodisk migrene, opplever oftest å være helt symptomfri mellom migreneanfallene. Når anfallet kommer har det tydelig start og stopp, og de vet ofte hvilken av fasene de er i.

Kronisk migrene er annerledes

Men når migrenen blir kronisk er det ikke uvanlig at den endrer opptreden på flere måter.  Med hodepine minst halvparten av dagene i måneden, kommer anfallene så tett at det ikke alltid er lett å se noen tydelig start og stopp. Fasene kan gli over i hverandre. Du får kanskje ikke de mest smertefulle toppene, men har hodepine mye av tiden.

Ligner på spenningshodepine

Hodepinen ved kronisk migrene kan både variere fra dag til dag, og i løpet av samme dag. Den kan miste noe av det tydelige migrenepreget, og ofte ligne på spenningshodepine. Det er nok grunnen til at mange gjennom årene har fått diagnosen kronisk spenningshodepine, eller kronisk migrene med spenningshodepine. Men hodepine som ligner på spenningshodepine hører til under diagnosekriteriene for kronisk migrene. Derfor gis ikke lenger diagnosen spenningshodepine sammen med diagnosen kronisk migrene.

Kriteriene ble endret etter en studie der forskerne så nærmere på en stor gruppe mennesker som hadde fått diagnosen kronisk spenningshodepine. De fant at de fleste av dem tidligere hadde hatt episodisk migrene. Ved gransking av deres hodepinemønster og tilleggssymptomer, viste det seg at diagnosen måtte endres fra kronisk spenningshodepine til kronisk migrene. 

Migrenesymptomer preger livet mer enn før

Migrene er en nevrologisk sykdom med flere symptomer, der hodepine er det mest kjente. Når anfallene kommer så hyppig at du har hodepine mer enn halvparten av dagene er det ikke så rart at de andre symptomene også preger livet mer enn før.

Noen vanlige symptomer

Alle symptomene listet under hører til migrene.
En med episodisk migrene kan oppleve dem kortvarig og sporadisk under anfall. 

Du som har kronisk migrene kan oppleve at noen av disse symptomene blir mer eller mindre vedvarende.   

SymptomBeskrivelse
KvalmeNærmere 90% opplever kvalme under migreneanfall. 
I det hele tatt er fordøyelsesproblemer nært knyttet til migrene. Gastroparese (nedsatt bevegelse i mage/tarm) er vanlig under migreneanfall. Det kan føre til at medisinen ikke tas opp så lett. Da kan det hjelpe å ta medisinen via nesespray eller injeksjon isteden. 
Noen har også nytte av kvalmestillende medisin. Den har en tilleggsfunksjon som setter i gang fordøyelsessystemet, og det har vist seg at den også kan lindre migreneanfallet i seg selv.
NakkesmerterNakkesmerter er et svært vanlig migrenesymptom. Nærmere 80% har nakkesmerter under anfall. Når migrenen blir kronisk kan nakkesmertene bli mer langvarige.   
Lysømfintlighet
8 av 10 blir ømfintlig for lys under migreneanfall. Lyset oppleves ikke bare sterkere i øynene, men gjør smertene i hodet enda verre. Det er derfor mange helst vil være i mørket under migreneanfall. Noen har nytte av en øyemaske for å stenge lyset helt ute. Ved kronisk migrene kan lysømfintligheten være der mye av tiden. Noen liker da å gå med solbriller ute selv om det ikke er sol. Innendørs har noen nytte av filterbriller som gjør lyset mer behagelig.  
Lydømfintlighet70-80% av migrenepasienter rapporterer om lydømfintlighet, dvs. at vanlige lyder oppleves ubehagelig. 
LuktømfintlighetMigreneanfall gir for noen osmofobi, en overfølsomhet for lukt.
Allodyni Allodyni er smerter av lett stimuli som vanligvis ikke gjør vondt. F.eks kan lett berøring av huden være smertefull. Noen opplever å ha “vondt i håret” fordi berøringen av håret beveger huden i hodebunnen og gir smertefølelse.
Allodyni er vanligere ved kronisk migrene, enn ved episodisk.
FatigueFatigue er en vedvarende tilstand av utmattelse hvor man ikke blir bedre av å hvile.
41% opplever fatigue med episodisk migrene. Når anfallene kommer svært tett, kan fatigue også bli kronisk. 
KonsentrasjonsvanskerRundt 30% rapporterer at de opplever lavere konsentrasjonsevne under migreneanfall. 
Det er ikke så unaturlig å anta at de hyppige anfallene ved kronisk migrene påvirker kognitiv funksjon større del av tiden. 
HumørendringerMigrene gir i seg selv høyrere risiko for depresjon og angst. En årsak kan være at migreneanfall gir endringer i serotoninnivået i hjernen. Mange merker en endring i stemningsleiet i løpet av anfallet.

Når migrenen blir kronisk, kan disse plagene øke. Det kan bidra til følelser som f.eks. ensomhet, og skyldfølelse, som er vanlige når hjernen er påvirket av serotoninmangel.

Det at sykdommen gir deg dårligere funksjonsevne samtidig som den er helt usynlig, kan også bidra til negative følelser. Du greier ikke å delta på det du vil i studier, arbeid, familie og fritid – samtidig som du ser frisk ut. Noen klarer ikke å jobbe lenger, og tap av arbeidsevne med alt det medfører kan være vanskelig å håndtere. 
Attpåtil har det historisk vært lite kunnskap, og dermed lite forståelse blant folk om hva migrene egentlig er.
At det ikke er en hodepine, men en kompleks nevrologisk sykdom med flere symptomer. Den nest viktigste årsaken til nedsatt funksjon i hele verden.  
Andre symptomerMigrene er en nevrologisk sykdom med mange nevrologiske symptomer. De vanligste er listet over. Andre er:

Synsforstyrrelser, prikking/nummenhet i en side/manglende følelse i en side (aura) (25%)
Gjesping (22%)
Varmefølelse
Svimmelhet
Muskelsmerter

Hvordan blir migrenen kronisk?

Hyppig hodepine over lengre tid kan føre til at nervesystemet utvikler økt følsomhet for smerte. Smerte avler smerte. Det gjør at det skal mindre til før hodepinen kommer. Dette kalles sentral sensitisering, og forskerne tror dette er sentralt i utviklingen fra episodisk til kronisk migrene.  Sentral sensitisering er også en kjent mekanisme i kroniske smerter andre steder i kroppen.

Risikofaktorer forskerne vurderer som sannsynlige for at episodisk migrene skal utvikles til kronisk er:

  • 4 eller flere hodepinedager pr måned over tid
  • Mangelfull anfallsbehandling
  • Medikamentoverforbrukshodepine
  • Hyppig kvalme over lengre tid (2 år)
  • Depresjon og angst
  • Overvekt
  • Snorking

De fleste med episodisk migrene blir ikke kroniske, men nesten alle med kronisk migrene har først vært episodisk. 

Når migrenen blir kronisk kan den være vanskeligere å behandle. Både forebyggende behandling og anfallsbehandling ser ut til å bite dårligere på kronisk migrene enn på episodisk.

Migrene kan utvikle seg fra episodisk til kronisk

Kan jeg unngå at migrenen min utvikler seg fra episodisk til kronisk?

Ved 4 hodepinedager pr. måned øker risikoen for at episodisk migrene blir kronisk. Det har ført til en generell anbefaling om å starte forebyggende behandling allerede ved 3 hodepinedager pr. måned. Hodepine Norge har laget kampanjen #3erformye for å øke kunnskapen i befolkningen om det.  

Riktig anfallsbehandling er også svært viktig. Det kan bidra til færre hodepinedager, ved at anfallet stanses effektivt den første dagen og ikke varer i 2 – 3 døgn. 

Er det mulig å reversere til episodisk migrene?

Ja, det er mulig. Sjansen er større jo kortere tid det er siden migrenen ble kronisk. 

Du må aldri gi opp håpet. Her kan du se nevrolog Aud Nome Dueland og terapeut Olav Elvemo diskutere dette temaet: Diskusjon om kronisk migrene

Det er også mye håp i forskningen og nye behandlinger som vokser frem. Mange har fått hjelp av CGRP-hemmerene som kom i 2019. Noen får bedre dager, og noen få blir nesten helt friske. 

For de som ikke har noen effekt av dem, gjelder det å holde fast i tanken om at det er nye behandlinger på vei, og at det forskes intenst – også her i Norge hvor vi i 2022 fikk et helt nytt hodepineforskningssenter NorHEAD. Der skal det forskes på nye behandlinger i årene fremover, og det blir flere muligheter for å være med i studier uansett hvor i landet du bor. 

Migrene er en sykdom som endrer seg gjennom livet. Den er mest aktiv og rammer flest opp til 50 år. Etter det blir mange bedre.  

Forekomst av migrene gjennom livet

Å leve med kronisk migrene

Det finnes dessverre ingen kur for migrene ennå, men de fleste kan få det bedre ved riktig behandling. Du trenger både god forebyggende behandling – kanskje en kombinasjon av flere som gir deg optimal bedring. I tillegg god anfallsbehandling. Bruk gjerne svartjenestene våre. Der kan du snakke med spesialister og ta med deg tips tilbake til egen lege.  

Svartjenester Hodepine Norge
Medisinske spørsmål: Chat med lege
Støtte til å leve med hodepinesykdom: Hjelpetelefon

Status migrenosus

Hvis anfallene dine har tendens til å gå over i Status migrenosus – dvs. henge seg opp og vare over 3 døgn, kan du med fordel avtale en plan med legen din for hva du skal gjøre når det skjer. Kanskje kan du f.eks. få skrevet ut noen medisiner til å oppbevare hjemme til bruk i slike situasjoner. Det kan spare deg for å reise på legevakten. 

Hvis du allikevel må reise på legevakt eller til sykehus, er det laget en beskrivelse for hvordan status migrenosus behandles der. Den er utarbeidet av nasjonal kompetansetjeneste for hodepine, og er en hjelp til legene slik at de raskt kan hjelpe deg med det som erfaringsmessig gir best effekt.   

Egenomsorg

Å leve med kronisk migrene krever at du gir deg selv egenomsorg. Husk å ikke skylde på deg selv når du er syk. Det er aldri din skyld. Du har en nevrologisk sykdom.   

Snakk til deg selv på samme måte som til en annen du er veldig glad i og ønsker alt godt. 

Kurs

Bli med på kurs hos Hodepine Norge når det er tilgjengelig. Følg med i nyhetsbrevet vårt, og få informasjon når det kommer nye kurs. 

Møt andre i samme situasjon

Følg @hodepinedagbok på snapchat

https://hodepinenorge.no/likepersoner-pa-snapchat/

Bli med i Facebook-gruppen Leve med hodepinesykdom. Den er for medlemmer i forbundet.

Kategorier: Fakta