Migrene på jobb kan være krevende både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Anfallene er utforutsigbare, og kan vare timer eller dager. Det kan gjøre det vanskelig å vanskelig å gjennomføre møter, kundesamtaler, undervisning, pasientavtaler eller andre arbeidsoppgaver.
De fleste mennesker ønsker å være i jobb. Med kunnskap, god dialog og praktisk tilrettelegging kan flere bruke arbeidsevnen sin bedre og redusere risikoen for sykefravær.
Denne artikkelen handler ikke først og fremst om rettigheter, men om hva arbeidsplassen kan gjøre i praksis. Du kan lese mer om rettigheter, arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og NAV-ordninger i artikkelen Rettigheter i arbeidslivet for deg med hodepinesykdom. Der beskriver Hodepine Norge blant annet at kronisk sykdom kan gi rett til tilrettelegging der det er mulig, og gir eksempler på tiltak som fleksibel arbeidstid, hvilerom, lysskjerming, lydskjerming og hjemmekontor.
Migrene er mer enn hodepine
Migrene er en nevrologisk sykdom. Under et anfall kan personen få sterke smerter, kvalme, lys- og lydømfintlighet, synsforstyrrelser, svimmelhet, tretthet og konsentrasjonsvansker.
Noen får også symptomer før og etter selve anfallet. Det kan for eksempel være nakkesmerter, økt lysfølsomhet, humørendringer eller uttalt trøtthet. Det betyr at arbeidsevnen kan være påvirket også før hodepinen starter og etter at de sterkeste smertene er over.
For en leder eller kollega kan migrene være vanskelig å forstå hvis man ikke selv har opplevd det. En viktig del av tilretteleggingen er derfor kunnskap: Migrene er ikke “bare vondt i hodet”, og det er ikke noe arbeidstaker kan skjerpe seg ut av.
Lag en plan før neste migreneanfall
En god plan gjør det lettere å håndtere anfall når de oppstår. Det kan også redusere stress for både arbeidstaker, leder og kollegaer. Planen bør lages i en rolig fase, ikke midt i et anfall.
Arbeidsgiver og arbeidstaker kan for eksempel snakke om:
- Hva pleier å utløse eller forverre migrene på jobb?
- Hvilke tidlige tegn merker arbeidstaker før et anfall?
- Hva kan gjøres tidlig for å hindre at anfallet utvikler seg?
- Hvilke arbeidsoppgaver er vanskeligst under eller rett etter migreneanfall?
- Hvem må få beskjed dersom arbeidstaker får anfall på jobb?
- Hvilke oppgaver kan flyttes, byttes eller utsettes ved behov?
Målet er ikke at arbeidsgiver skal kunne alt om migrene, men å ha en praktisk og realistisk plan som gjør det lettere å stå i jobb.
Tilrettelegging for migrene på jobb
Tilrettelegging bør alltid tilpasses den enkelte. To personer med migrene kan ha ulike behov.
Aktuelle tiltak kan være:
Lys, lyd og skjerm
Mange med migrene er følsomme for lys, lyd og visuell belastning. Arbeidsplassen kan derfor vurdere tiltak som skjerming fra lys, justering av skjermlys og kontrast, mulighet for roligere arbeidsplass eller bruk av lyddempende ørepropper eller hodetelefoner ved behov.
For noen kan filterbriller og/eller lyddempende ørepropper/hodetelefoner være nyttig.
Pauser og hvile
Noen kan avverge eller dempe et anfall hvis de får tatt grep tidlig. Det kan være å ta en kort pause, trekke seg tilbake til et rolig rom, (redusere sansebelastningen), og ta sin anfallsmedisin
Korte, tidlige tiltak kan være bedre enn at arbeidstaker presser seg gjennom arbeidsdagen til anfallet blir verre.
Fleksibilitet
Fleksibilitet kan handle om start- og sluttid, mulighet for hjemmekontor der oppgavene tillater det, justering av arbeidsmengde i perioder eller mulighet til å flytte konsentrasjonskrevende oppgaver til et bedre tidspunkt.
For noen er det særlig viktig å unngå lange arbeidsdager, mye overtid, nattarbeid eller hyppige endringer i turnus dersom dette forverrer migrenen.
Plan for kundetimer, vakter og avtaler
I noen yrker får migreneanfall store praktiske konsekvenser. Det gjelder for eksempel optikere, sykepleiere, behandlere, butikkansatte, rådgivere, lærere og andre som har avtalte kundemøter, pasienter, elever eller brukere gjennom dagen.
Hvis en optiker har mange kundetimer og får migrene, kan timer måtte avlyses eller flyttes på kort varsel. Det kan bli belastende både for arbeidstaker, kollegaer og kunder.
Da kan det være lurt å ha en plan for hvem som kan overta timer, hvilke avtaler som kan flyttes, hvordan kunden får beskjed, og hvordan arbeidstaker kan komme tilbake etter anfallet uten å måtte ta igjen alt på én gang.
Kunnskap om migrene kan være et arbeidslivstiltak
Tilrettelegging på jobb er viktig, men det kan ikke erstatte god medisinsk oppfølging.
Mange med migrene går for lenge uten riktig diagnose, riktig anfallsbehandling eller vurdering av forebyggende behandling. For arbeidsgiver kan det derfor være nyttig å vite at kunnskap om migrene også kan bidra til mindre sykefravær.
Arbeidsgiver skal ikke gi medisinske råd. Men arbeidsgiver kan bidra til en kultur der migrene tas på alvor, og der ansatte oppfordres til å søke helsehjelp hvis anfallene går ut over arbeid og livskvalitet.
Det kan for eksempel være aktuelt å oppfordre arbeidstaker til å snakke med lege om:
om diagnosen er riktig
om anfallsbehandlingen virker godt nok
om anfallsmedisinen tas tidlig nok i anfallet
om det finnes andre anfallsmedisiner som kan prøves
om forebyggende behandling bør vurderes
om hodepinedagbok kan gi bedre oversikt over mønster, triggere og effekt av behandling
Noen har god effekt av anfallsmedisiner som virker raskt når de tas tidlig. Andre trenger forebyggende behandling for å redusere antall anfall. Dette må vurderes av lege.
Arbeidsgiver skal ikke være behandler
Det er viktig å skille mellom tilrettelegging og behandling.
Arbeidsgiver skal ikke vurdere hvilken medisin den ansatte bør bruke, eller om en behandling er riktig. Det er en oppgave for helsepersonell.
Arbeidsgiver kan likevel bidra ved å:
- ha kunnskap om at migrene er en nevrologisk sykdom med mange symptomer
- gi rom for legetimer og oppfølging
- legge til rette for at arbeidstaker kan ta medisiner tidlig i anfallet ved behov
- unngå at arbeidstaker presses til å jobbe gjennom kraftige anfall
- ha en plan for fravær eller redusert arbeidsevne ved anfall
- vise forståelse for at migrene kan være alvorlig og funksjonsnedsettende
En trygg og kunnskapsbasert arbeidsplass kan gjøre det lettere for ansatte å si fra tidlig. Det kan igjen forebygge at anfall blir verre eller at fraværet blir lengre enn nødvendig.
Hodevennlig arbeidsplass
En hodevennlig arbeidsplass handler ikke nødvendigvis om store eller dyre tiltak. Ofte handler det om kunnskap, fleksibilitet og planlegging.
For mange med migrene kan enkle tilpasninger ha stor betydning: mindre lysbelastning, mulighet for pauser, en plan for akutte anfall, fleksibilitet i arbeidsdagen og støtte til å få riktig medisinsk oppfølging.
Migrene kan være uforutsigbart. Med en god plan kan arbeidsplassen bli mer forutsigbar.
