fbpx

Oksygen og klasehodepine

Publisert av Stian Hermansen den

– riktig utstyr, rett atferd, og god pusteteknikk er avgjørende

Skrevet av Tom Bjørnstad

Denne artikkelen er skrevet Tom Bjørnstad, et av våre medlemmer. Innholdet er basert på erfaringsbasert kunnskap: Tom har i flere år hatt en sterk interesse for klasehodepine og de utfordringene personer med klasehodepine møter.
Hodepine Norge og Norsk Kompetansesenter for Hodepine er i en prosess for å utarbeide en generell anbefaling for oksygenbruk til bruk for behandlere og pasienter, men vi mener at det kan være til stor nytte for alle med klasehodepine å lese om erfaringene til Tom, og er glade for å kunne publisere denne artikkelen.

Innledning

Oksygen (O2) kan effektivt kupere klaseanfall og regnes ofte som like effektivt som injeksjoner med sumatriptan. Flere bruker også en kombinasjon av både O2 og sumatriptan injeksjon for å kupere anfallene, men siden det er knyttet restriksjoner til hvor ofte man kan benytte triptaner, er oksygen svært viktig for de som har klasehodepine.

En forutsetning for å lykkes med oksygen er en kombinasjon av riktig tilpasset utstyr og god pusteteknikk. Dette skal vi gå igjennom her.

Utstyrsbehov

For å kupere klaseanfall trenger man enten en såkalt demand-ventil med ei godt tilpasset ikke-gjenpustermaske og en regulator med hurtigkobling, eller ei godt tilpasset ikke-gjenpustermaske med romslig reservoar og en regulator med trinnvis regulering.

Regulatoren må ha hurtigtilkobling for tilkobling til demand-ventil, mens den må kunne justeres trinnvis opp til en fri oksygenflyt på minst 25 liter per minutt (lpm) for ei tradisjonell ikke-gjenpustermaske med reservoar.

Å velge rett utstyr/brannfare

Det er viktig å velge rett utstyr av flere årsaker. Du kan for eksempel ikke bruke ei tradisjonell ikke-gjenpustermaske med reservoar og fast flyt av oksygen i rom der det er åpne flammer. Likeledes er det problematisk å bruke dette utstyret i boliger som fyres med ved, fordi oksygenpartikler har en tendens til å feste seg til hår og klær og gjøre det lettantennelig. Selv stearinlys er ikke å anbefale i rom der man bruker oksygen med fast flyt, siden det alltid vil lekke en god del til atmosfæren i rommet. I slike tilfeller anbefales det derfor alltid å bruke en demand-ventil, som hindrer at fri oksygen flyter til innemiljøet.


Ikke-gjenpustermaske med demand-ventil og regulator med hurtigkobling

Krevende tilfeller av klasehodepine (kronikere og krevende episodiske tilfeller) bør alltid få utlevert demand-ventil, fordi dette utstyret alltid kan stå klart for innsats. Dette utstyret reduserer dessuten typisk oksygenbehovet med cirka 40–50 %, fordi denne spesielle ventilen kun leverer akkurat det volum med oksygen som pasienten klarer å puste.

Det beste utstyret på markedet er Ultraflow demand-ventil, som importeres av Linde/AGA og leveres komplett med både ei selvtilpassende kvalitetsmaske og munnstykke.

Ikke-gjenpustermaske med reservoar og regulator med fast flyt

Med godt tilpasset menes at masken må slutte 100 % til pasientens ansikt, slik at det ikke oppstår lekkasjer. Selv små lekkasjer kan være nok til at pasienten ikke lykkes, fordi vanlig luft vil forsinke eller fullstendig kupere prosessen. Masken må være utrustet med et reservoar som er stort nok til å dekke hele innpustingsvolumet. I praksis betyr dette at reservoart bør romme cirka 3 liter.

I praksis er det svært få ikke-gjenpustermasker med reservoar som er egnet til kupering av klaseanfall. Den beste masken på markedet er ClusterO2-Kit, som leveres komplett med både ei selvtilpassende kvalitetsmaske og munnstykke, men dessverre må bestilles fra USA (http://www.clusterheadaches.com/).

Regulatoren

Dersom du har fått oksygenutstyr med regulator for fast flyt, så anbefales det at justeringsmekanismen stilles til 15 lpm og eventuelt justeres ned (12–9 lpm) eller opp (25 lpm) etter behov. Du har riktig innstilling når reservoaret akkurat rekker å fylle seg mellom hvert inn- og utpust. De som har fått demand-ventil trenger ikke å tenke på dette, siden reguleringen er automatisk.

Husk at hovedventilen skal være stengt og regulatoren satt til 0 når utstyret ikke er i bruk. Slipp ut overskuddsoksygen fra utstyret, gjennom første å stenge hovedventilen og deretter skru regulatoren til 0. Den skal åpnes helt opp når utstyret skal brukes. Dette gjelder for begge typer regulatorer. Deretter stilles regulatoren til riktig flyt (12–15 lpm). Regulatoren skal alltid stå i 0-stilling når demand-ventil er tilsluttet via hurtigkobling. Demand-ventilen har en egen knapp for utslipp av overskuddsoksygen, etter at hovedventilen er stengt.

Pusteteknikk og atferd

Hyperventileringsteknikken er svært krevende pusteteknikk, men ikke spesielt vanskelig å lære. Den krever imidlertid aktiv innsats fra pasienten, som naturlig nok ofte blir svært sliten. Teknikken kan imidlertid kupere et klaseanfall på mindre enn 10 minutter, dersom du kommer i gang tidlig nok i anfallet.

Du må aldri ligge til sengs når du bruker oksygen mot klaseanfall. Det er nemlig forbundet med livsfare å sovne med utstyret på, siden du risikerer kullosforgiftning om du går tom for oksygen, og det er lett å sovne når anfallet slipper, siden søvnbehovet ofte er svært høyt for denne pasientgruppen. Det er dessuten umulig å opprettholde god pusteteknikk når man ligger, noe som gjør det svært vanskelig å kupere anfall.


Hyperventileringsteknikken er mest effektiv

Å hyperventilere er å ventilere lungene så omhyggelig som overhodet mulig, til det punktet der utvekslingen mellom O2 og karbondioksid (CO2) er større enn det kroppen normalt trenger. Hele hensikten er å bytte ut lungenes naturlige andel CO2 av med O2. Mange forbinder raske, korte ut- og innpustinger med hyperventilering, men dette er altså ikke måten å hyperventilere kontrollert på.

Den mest effektive pusteteknikken, for effektivt å bryte et klaseanfall, er å puste kraftig ut og inn så dypt som overhodet mulig, til lungenes tidalvolum (respirasjonsvolum) er oppnådd.

Tidalvolumet representerer det volumet som normalt fortrenges av luft eller oksygen, når man puster helt ut eller inn i hvilemodus, altså uten å legge noe ekstra i det. Hos voksne mennesker utgjør dette normalt cirka 0,5 liter.

For å forklare:

Den kritiske delen av respirasjonssyklusen, når man bruker hyperventileringsteknikken, er utpustingen. Du bør stå og lene deg mot en vegg for å gi mellomgulvet ditt full bevegelsesfrihet (du vil føle deg svimmel, men om du føler deg for svimmel til å stå, sett deg eventuelt på en oppreist kjøkkenstol med så rak rygg som mulig).

Åpne opp munnen og slipp ned kjeven, som når du uttrykker ordet “haw”, og puste ut alt du makter, inntil du føler at det ikke er snev av luft igjen i lungene dine. Men det er det! og det er viktig å bli kvitt det lille som er igjen, slik:

Gjør en «sit-up» bevegelse, slik at magen presser maksimalt på lungene og fortsett utpustingen til du hører en kveselyd i et par sekunder. Dette vil presse ut den siste halve eller hele literen med luft i lungene dine.

Så, uten opphold, puster du hurtig inn oksygen, til du føler at det absolutt ikke er plass til mer i lungene… så gjentar du utpustingen som forklart over og innpustingen som forklart her, uten å nøle mellom sekvensene, og helt til smerten er fullstendig borte.

Tre ting vil skje når du bruker denne teknikken…

Det første er at du vil begynne å hoste. Dette er normalt og hosten vil gi seg etter 5 til 10 sekunder. Derfor kan du gjerne ta deg litt tid med de 3 til 4 første inn- og utpustingene med denne teknikken. Når hosten gir seg, kan du øke hastigheten (tempo) på respirasjonssyklusen (inn- og utpustingene).

Det andre som vil skje, er at du vil få erfare symptomer på parestesi etter 3 til 5 respirasjonssykluser med denne teknikken. Parestesi gir en svak følelse av prikking i fingertuppene, leppene eller bak i nakken, uten at det har noen langvarig fysisk effekt. Du kan også få en svak følelse av svimmelhet.

Så rart det enn måtte høres, symptomene på parestesi er din «beste venn» og en klar indikasjon på at du bruker teknikken korrekt, for raskest mulig å kunne avslutte et anfall av klasehodepine. Symptomene på parestesi vil forsvinne cirka 10 til 15 sekunder etter at du har avsluttet hyperventileringen og har gått tilbake til en normal respirasjonssyklus.

Det tredje som vil skje, er at du vil bli trøtt og sliten. Det skjer fordi, at når du gjennomfører denne pusteteknikken som den skal, så er det svært tungt arbeid. Men det er vel verdt det!

Hvorfor hyperventilere?

Grunnen til å bruke denne spesielle pusteteknikken er enkel. Det er den mest effektive måten å presse systemet ditt inn i respiratorisk alkalose så raskt som mulig. Det er den siste resten av luft fra lungene (slutten av tidalflyten) dine som inneholder den høyeste konsentrasjonen med CO2. Å bruke denne teknikken vil vil fjerne CO2fra lungene fortere enn det kroppen din klarer å generere det gjennom normal metabolisme.

Når du senker CO2-nivået i kroppen med denne metoden forhøyes blodets pH-verdi og blir mer alkalisk; derav navnet respiratorisk alkalose. Denne tilstanden stimulerer til vaskulær sammentrekning av blodårer, i og rundt ganglion trigeminale, noe som initierer prosessen med å avslutte et anfall.

Teknikken er et viktig bio-mekanisk skritt i prosessen med å avslutte et anfall av klasehodepine, etter som en reduksjonen av blodårene er et resultat av at muskelveggene motvirker vasodilatasjonen (utvidelsen) som er assosiert med årsaken til klasehodepine.

Om du tenker igjennom det, så er sumatriptan succinate (Imigran, Imitrex) og andre medikamenter i klassen av triptaner ment å gjøre akkurat det samme… men disse fører ofte med seg en rekke mer eller mindre alvorlige bivirkninger. De er dessuten mer kostbare å bruke.

Når du kombinerer denne pusteteknikken med 100 % oksygen, så forsvinner cirka 80 % av nitrogenet som du ellers puster inn fra normal luft. Nitrogen er imidlertid inert (unyttig) og tar bare opp plass. Teknikken sørger for at du bytter ut nitrogenet med oksygen. Dette gir deg fordelen med hyperoksi, som gir vasokonstriksjon (innsnevring av blodårene som følge av sammentrekning av de muskulære veggene i årene). Dessuten får du fordelen av respiratorisk alkalose, som oppstår når pH>7,45 og PaCO2<4,7 kPa (hypokapni) og skyldes at ventilasjonen er øket i forhold til CO2-produksjonen. Hypokapni motvirker vasodilatasjon (utvidelse av blodårene).

Den siste fordelen med denne pusteteknikken er den såkalte Bohr-effekten, en betegnelse på økningen av oksygenfrigjøring fra hemoglobin som skjer i de små blodkarene (mikrosirkulasjonen). Effekten skyldes at blodet blir surere når karbondioksid (CO2), som produseres i vevet, tas opp i blodet. Når dette skjer vil hvert molekyl av hemoglobin bli i stand til å bære med seg mer oksygen enn normalt, noe som “super-oksygenerer” blodstrømmen til hjernen og ytterligere motvirker cerebral vasodilatasjon (utvidelse av hodets blodårer).


Ikke avslutt for tidlig

Når anfallet er kupert (over) skal du allikevel fortsette å puste oksygen i 5–10 minutter ekstra, men da skal du puste avslappet og rolig – slik du normalt puster. Dette hindrer at du får såkalte “rebounds”, som er et tilbakefall av anfallet du nettopp trodde du hadde kupert. Fenomenet er velkjent, spesielt blant pasienter som har benyttet oksygen til kupering lenge.