Migrene er en nevrologisk anfallssykdom som kan gi ulike former for funksjonsnedsettelse, og som kan føre til ulike behov for tilrettelegging. Fordi det er så stort spenn i hva migrene innebærer er det viktig å dokumentere hvordan migrenen påvirker akkurat deg. En god legeerklæring er med på å illustrere hvorfor du trenger tilrettelegging og hvilken type tilrettelegging du trenger. Den må også vise til at migrenen fører til en funksjonsnedsettelse, men at det finnes tiltak som kan bidra til å forenkle studiehverdagen din.

Når du skal til legen for å få dokumentasjon på hvordan migrenen påvirker funksjonsevnen din er det lurt å være godt forberedt. For mange vil det være hensiktsmessig å ha med seg en hodepinekalender. Brain Twin og Hodepinedagboken er eksempler på gode apper for å føre hodepinekalender. I forkant av legebesøket kan du for eksempel registrere hvor lenge anfallene dine varer, hvor hyppige de er, og hvilke symptomer du opplever før, under og etter anfall. En hodepinekalender kan gi både deg og legen din innsikt i hvordan migrenen din påvirker hverdagen og funksjonsevnen og den kan være et godt utgangspunkt for utforming av en legeerklæring.

Du kan gjerne ta med deg en liste med ønsker for hvilken type informasjon legeerklæringen skal inneholde. En legeerklæring kan for eksempel;

♦ …fortelle hva migrene er (en nevrologisk anfallssykdom i hjernen)
♦ …konkretisere hvordan symptomer før, under og etter anfall påvirker funksjonsevnen din i studiehverdagen
♦ …fortelle noe om type tiltak som kan bidra til å gjøre studiehverdagen bedre for deg
♦ …fortelle at migrene er en uforutsigbar sykdom. Anfallene kommer når de vil, og kan ikke planlegges.

Det er legen din som utarbeider den endelige legeerklæringen, men med hodepinekalender og en liste over hva du ønsker erklæringen skal dekke, bidrar du med et godt informasjonsgrunnlag for at legen skal kunne skrive en god legeerklæring.

En tilrettelegging som fungerer for deg vil ikke nødvendigvis fungere for andre med migrene. Hvis du kun har migrene en gang iblant trenger du kanskje ikke mer tilrettelegging enn mulighet til å ta opp igjen en tapt eksamen eller å kunne slippe undervisning når du har anfall. Personer med hyppig migrene kan ha behov for mer omfattende tilrettelegging.

Utgangspunktet i Universitets- og høyskoleloven er at du har krav på individuell tilrettelegging så lenge det er rimelig og mulig (forholdsmessig) for utdanningsinstitusjonen å gjennomføre. Dette gir slingringsmonn når det kommer til hvilken type tilrettelegging det er mulig å søke om. Men felles for både de som har mye og de som har mindre migrene kan være at det ikke nødvendigvis er så enkelt å vite hvor man skal begynne. Noen eksempler på tilretteleggingstiltak som kan være hensiktsmessige å søke om for personer med migrene er:

♦ Utvidet tid på eksamen

♦ Eksamen på eget rom med hvilemulighet

♦ Hviletid under eksamen

♦ Få ta eksamen på nytt samme semester ved anfall under eksamen

♦ Deltidsstudier

♦ Hvilerom på campus

♦ Opptak av forelesninger

♦ Rett til fritak fra undervisning under anfall eller mulighet til å kompensere for tapt undervisning gjennom alternative arbeidskrav

Tilleggsstipend fra lånekassen: Dersom migrenen påvirker funksjonsevnen i den grad at du ikke kan jobbe ved siden av studiene (uten at det vil gå utover studieprogresjonen din) kan du søke om tilleggsstipend fra Lånekassen. Du må ha dokumentasjon fra en lege eller spesialist for å kunne søke om tilleggsstipend.

♦ Skjema for tilretteleggingsstipend ved nedsatt funksjonsevne kan du finne her

♦ Skjema for søknad om sommerstøtte ved nedsatt funksjonsevne kan du finne her

Vær oppmerksom på søknadsfristene.

Gjennom å delta aktivt i prosessen mot et vedtak kan du være med på å påvirke det endelige utfallet. Det kan ofte være enklere å be om små justeringer før et vedtak blir fattet enn å gå gjennom en full klageprosess på grunn av misforståelser eller detaljer som har blitt oversett. Du kan for eksempel spørre om å få se et utkast før det endelige vedtaket og komme med kommentarer eller forespørre små justeringer før vedtaket fattes.

Men dersom du ikke får gjennomslag for tilretteleggingen du har søkt om er det mulig å klage. Når du klager vil søknaden i første instans behandles på nytt ved utdanningsinstitusjonen du er tilknyttet. Om avslaget på søknaden din om tilrettelegging opprettholdes etter det har blitt behandlet på nytt internt på lærestedet, er det også mulig å klage til fylkesmannen og videre til Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Studentombudet er en verdifull ressurs i en eventuell klageprosess. De har oversikt over rettighetene dine og de kan bidra i skrivingen av klagen.

Når du skal skrive en klage er det lurt å starte med å lese nøye gjennom begrunnelsen for avslaget på søknaden din. Om det ikke er tydelig for deg hvorfor du har fått avslag på søknaden kan det være hensiktsmessig å be utdanningsinstitusjonen din om å utdype begrunnelsen for vedtaket. Argumentasjonen i klagen din bør sentreres rundt hvordan tilretteleggingen fjerner barrierer for en person med funksjonsnedsettelse, hvorfor fordelene av tilretteleggingen gjør ressurs- og pengebruken forholdsmessige, eller hvorfor tilretteleggingen ikke gir daglige fordeler. Alt ettersom hvordan utdanningsinstitusjonen du hører til forklarer avslaget på søknaden din.

 

Du har rett på individuell tilrettelegging av studiehverdagen så lenge tilretteleggingen du søker om bidrar til å minske barrierer for en person med funksjonsnedsettelse og så lenge tilretteleggingstiltakene ikke gir faglige fordeler, eller krever uforholdsmessig mye ressurser eller penger.

Det skal være en eller flere personer som har ansvar for tilrettelegging ved alle institusjoner for høyere utdanning. Du kan ta kontakt med dem for å sette i gang søknadsprosessen eller med spørsmål om tilrettelegging.

Studentombudet er en uavhengig juridisk ressurs du kan ta kontakt med for hjelp med søknader, råd og veiledning når det kommer til rettighetene dine som student.

Du kan bruke listen over som en referanse for hvilke typer tilrettelegging det er mulig å søke om, men individuell tilrettelegging innebærer at du også kan søke om andre tiltak som du mener vil være hensiktsmessige for å bedre din funksjonsevne i studiehverdagen.

Det er studieinstitusjonen som vurderer forholdsmessigheten i tiltakene du søker om, men om du ikke får gjennomslag for søknaden din kan du klage. Studentombudet er for mange en nyttig ressurs i en klageprosess.

Det viktigste å fokusere på i en klage er hvordan tiltakene du søker om fjerner barrierer for en person med funksjonsnedsettelse på en måte som er forholdsmessig med tanke på utdanningsinstitusjonens ressurser og økonomi.