fbpx

Møt Marit, hodepinesykepleier på nevrologisk poliklinikk

Publisert av Laila Mathisen den

12. mai er det den internasjonale sykepleierdagen, hvor sykepleieryrket markeres over hele verden. I anledning dagen har vi vært så heldige å få snakke med hodepinesykepleier Marit Fjærli, som har sin jobb ved Nevrologisk poliklinikk på St. Olavs hospital i Trondheim.

Hodepinesykepleier setter B-toxinjeksjoner mot kronisk migrene

Startet med B-tox-behandling mot kronisk migrene

Kan du si litt om hvordan du ble hodepinesykepleier? 
Jeg jobbet allerede ved nevrologisk poliklinikk, da jeg i 2017 fikk en 20% stilling som innebar å sette B-toxinjeksjoner til pasienter med kronisk migrene. Det startet interessen og engasjementet mitt for hodepinepasientene.
Etter hvert har jeg fått et godt innblikk i hvordan det er å leve med kronisk migrene og andre typer hodepine. Jeg har lært mye i møtene med pasientene, og har opparbeidet meg kunnskap og erfaringer underveis.

Marit forteller at hun liker godt å jobbe med hodepinepasienter
Jeg brenner for at de skal få et enda bedre helsetilbud enn hva de har i dag. Har erfart at de trenger noen som forstår problematikken, da det kan være vanskelig for omgivelsene å forstå hvordan hodepinesykdom påvirker livene deres. Det er godt å komme til noen som forstår deg.

Behandling som gir økt funksjon og livskvalitet

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?
De dagene jeg setter B-tox mot kronisk migrene, er dagene fylt med det. I tillegg er det viktig å kartlegge effekten av behandlingen, ved å følge med på hodepinedagboken pasientene fører hjemme. Jeg må også ha tid til å lytte til hvordan de har det i hverdagen. Det er ikke bare færre antall dager med migrene som teller, men også hvordan man opplever livskvaliteten sin. Mange får bedre funksjon ved at anfallene blir lavere i intensitet og/eller varighet.

Tiden strekker ikke til 

I utgangspunktet har jeg en stilling på 20% som er avsatt til å sette B-tox, men behovet i klinikken er mye større slik jeg ser det. Det er svært mange henvendelser om hodepineoppfølging, som skal håndteres utenom den avsatte tiden. Dette gjøres innimellom andre pasientgrupper og kan f.eks være oppfølging av klasehodepinepasienter som har behov for opplæring og utprøving av oksygenbehandling. Noen har også behov for å ta kontakt med oss i perioder med forverring. 

Avlaster legene

Som sykepleier kan jeg også bidra med både trygging og veiledning når pasientene er inne i vanskelige perioder med forverring av symptomene. Det gjelder uansett type hodepinesykdom. 

Andre typer oppfølging kan være veiledning i forbindelse med oppstart av CGRP-hemmere. Oppfølging av effekt etter oppstart med diverse forebyggende tablettbehandlinger osv.
Jeg tar også imot henvendelser fra pasienter som tar kontakt med oss på avdelingen pr. telefon med forskjellige hodepinespørsmål, og kan være et støttende mellomledd mellom pasient og lege. Dette sparer også legeressurser.  Det er viktig å stille de rette spørsmålene for å tilpasse behovet for helsehjelp.

Marit holder opp et ark der det står Fører du hodepinedagbok?

En meningsfylt jobb i møte med mennesker

Hva liker du med jobben din?
Det er et meningsfylt arbeid. Jeg liker å jobbe med mennesker, og at ingen dager er like. Det er i møtet med pasientene jeg trives best. Jeg kan få mye positiv energi fra pasientene. Det gir meg mye å få lov å gjøre en forskjell i positiv retning slik at de kan få en bedre hverdag og økt livskvalitet.

Det gir meg mye å få fordype meg i et fagfelt. Jeg vil også trekke fram det gode arbeidsmiljøet på avdelingen, som betyr mye. Jeg har gode kollegaer og et godt faglig miljø. Dette er svært viktig. Det er behov for å ha noen å støtte seg på. Det er også motiverende med mulighet for faglig utvikling.

Har du tips til andre som kunne tenke seg å bli hodepinesykepleier?
Hodepinesykepleier er ingen beskyttet tittel, derfor er det ikke en spesiell utdanning man kan ta for å bli det – men jeg tenker det viktigste er at man har interesse for hodepinepasienter. Snakk med andre som jobber med hodepine i det miljøet du er i. Det er nok også en fordel å være litt frampå og vise engasjement, samt melde seg på kurs og holde seg faglig oppdatert.

Flere ulike hodepinesykdommer

Hva slags hodepinesykdommer ser du i jobben din?
Jeg jobber mest med oppfølging av pasienter med Kronisk migrene og klasehodepine. Iblant også andre hodepineformer som har oppstått etter annen type sykdom, f.eks trykkrelaterte hodepiner, eller hodepine etter betennelsestilstand.
Noen av pasientene har komplisert hodepineproblematikk, og et stort behov for oppfølging. 

Et nettverk av hodepinesykepleiere


Har du kontakt med andre hodepinesykepleiere?
Ja det har jeg.  Vi er ikke så mange hodepinesykepleiere i Norge og vi er spredt rundt om i landet. Vi holder kontakt ved deltagelse på konferanser og kurs. Det er svært nyttig å dele erfaringer med hverandre.
Her på St. Olav er jeg den eneste hodepinesykepleieren ved nevrologisk poliklinikk, samt at jeg har en svært dyktig hodepinesykepleier-kollega (Gøril B. Gravdal som tilhører kompetansetjenesten for hodepine) som jeg støtter meg på.

Faglig påfyll

Får du noe faglig påfyll i jobben din som hodepinesykepleier? Kurs, el.?
Ja her på St. Olav har vi et godt fagmiljø innen hodepine. Jeg forsøker også å melde meg på forelesninger og kurs så langt det er tid og mulighet.
Tidligere har jeg vært så heldig å få deltatt på hodepinekonferanser både i London og Dublin. I tillegg til det faglige er det svært nyttig å knytte kontakt med andre hodepinesykepleiere under slike arrangementer, det har jeg hatt stor nytte av. Nå under pandemien har det blitt mindre rom for faglig påfyll, men noe har jeg heldigvis kunnet delta på digitalt. Det har vært positivt. 

Internasjonalt nettverk

Marit forteller at hun også er medlem av International Forum for Headache nurses, en internasjonal nettverksgruppe som bl.a har som formål å utvikle sykepleiernes rolle innenfor omsorg, forebygging og behandling av hodepinesykdom. 
Vi hadde et møte i Leiden i Nederland hvor jeg møtte kollegaer både fra Norge og andre land i Europa. Det er svært nyttig å dele erfaringer med hverandre og interessant å høre hvordan de jobber med hodepine i andre land. 

En rolle som krever tid og ressurser

Møter du noen spesielle utfordringer som hodepinesykepleier?
Den største utfordringen jeg møter i dag, er mangelen på avsatt tid og ressurser. Jeg mener at hodepinepasientene fortjener større fokus i klinikken. For å bli en god hodepinesykepleier må man få tid til å jobbe med hodepine. Det er viktig at det ligger gode, faglig forankrede retningslinjer i bunnen, slik at rollen som hodepinesykepleier blir tydelig. Det kan være en utfordring å finne tid til samarbeid med andre faggrupper i en travel hverdag.  Det er viktig at vi får tid til å snakke sammen for å finne gode løsninger for den enkelte pasienten.

Håp om enda bedre behandling i fremtiden

Jeg synes det er svært positivt at det nå er i gang et arbeid i Helsedirektoratet for å gi hodepinepasientene et bedre helsetilbud. Jeg tror vi hodepinesykepleiere kan utgjøre en forskjell for disse pasientene hvis vi får avsatt tid, og mulighet for å gjøre en god jobb. Det ligger mye forebygging i å gi denne pasientgruppen et godt helhetlig helsetilbud både for den enkelte pasienten og deres familier. Det vil igjen gi samfunnsøkonomiske gevinster.

Tusen takk for at du ga oss et innblikk i din arbeidshverdag Marit, og gratulerer så mye med sykepleierdagen til deg og dine kolleger.