Hva handler prioriteringsmeldingen om?
Regjeringen jobber nå med en ny stortingsmelding om prioritering i helsetjenesten. Det betyr at de skal bestemme hvilke pasientgrupper og behandlinger som skal få prioritet – altså få hjelp tidligere, oftere og bedre. Derfor er det viktig at stemmene til pasientene blir hørt.
Hvorfor er dette viktig for Hodepine Norge?
Migrene rammer over 800 000 mennesker i Norge og er en av de største årsakene til sykefravær og nedsatt funksjon i arbeidsfør alder. Likevel får mange først tilgang til moderne behandling etter at sykdommen har blitt så alvorlig at pasientene har symptomer over halvparten av dagene i måneden. (Kronisk migrene) Det gir store konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet. Vi mener dette må endres.
Hva sier vi i innspillet vårt?
I høringsinnspillet ber vi om at migrene får en tydeligere plass i prioriteringsarbeidet. Vi viser hvordan tidlig behandling – som med CGRP-hemmere – kan forebygge kronisk sykdom, redusere sykefravær og bevare arbeidsevne. Vi peker også på nye løsninger, som tverrfaglig behandling i samarbeid med NAV, som gir gode resultater.
Her kan du lese innspillet i sin helhet:
Tidlig behandling av migrene gir lavere samfunnskostnader og høyere arbeidsevne
Høringsinnspill fra Hodepine Norge til Stortingets helse- og omsorgskomite, 5. mai 2025
Innledning
Hodepine Norge er en landsdekkende pasientorganisasjon for mennesker som lever med migrene og andre alvorlige hodepinesykdommer. Vi jobber for økt forståelse, bedre behandlingstilbud og bedre livskvalitet for de som rammes. Vi vil med dette gi vårt innspill til den nye prioriteringsmeldingen, med særlig fokus på behovet for tidlig tilgang til effektiv behandling ved migrene.
Vi vil også uttrykke anerkjennelse for at regjeringen i meldingen tydelig viser vilje til å løfte frem helseutfordringer som rammer mange. Det er et viktig signal at sykdommer med store samfunnsmessige konsekvenser, som migrene, nå omtales som en del av et bredere helsepolitisk ansvar. Dette gir håp om en mer rettferdig prioritering av grupper som tidligere har blitt oversett.
Hovedbudskap
Dagens praksis, hvor pasienter med migrene først får tilgang til moderne og dokumentert effektiv behandling (som CGRP-hemmere) når sykdommen har blitt kronisk, er både urettferdig og uøkonomisk. Vi mener at prioriteringskriteriene bør endres slik at behandling kan gis før sykdommen blir kronisk og før pasienten står i fare for å falle ut av arbeidslivet.
Migrene må i større grad få rettighetsstatus og prioriteres likt med andre sykdommer som gir langvarig funksjonstap. Vi støtter utsagnet fra kap. 4.3.8 i meldingen om at sykdommer med store samfunnsmessige konsekvenser må løftes tydelig i prioriteringsarbeidet. Migrene er en slik sykdom.
Problembeskrivelse
Migrene rammer over 800 000 mennesker i Norge, og er en ledende årsak til funksjonstap i alderen 15–49 år. Mange lever med alvorlig episodisk migrene (8–14 hodepinedager i måneden), noe som gir betydelige plager og redusert arbeidsevne. Likevel har de i dag ikke tilgang til CGRP-hemmere, som har vist god effekt og få bivirkninger. Behandlingen tilbys først når man har over 15 hodepinedager i måneden – altså etter at sykdommen har blitt kronisk.
Dette skyldes blant annet at medikamentene traff fullmaktsgrensen i Blåreseptordningen. Det er et alvorlig paradoks: Pasienten må bli sykere før vedkommende får hjelp. Dette bryter med prinsippet om tidlig innsats og målet om å forebygge forverring og uførhet.
Vi opplever et gap mellom medisinsk kunnskap og faktisk tilgang. Migrene fører til tapte år i arbeid og utdanning, og rammer særlig unge og yrkesaktive. Mange av våre medlemmer jobber i samfunnsbærende yrker, men blir stående uten tilstrekkelig hjelp.
Samfunnsøkonomiske og faglige argumenter
- Tidlig behandling kan redusere risikoen for kronifisering og langvarig funksjonstap.
- Mange pasienter med episodisk migrene står i arbeid, men med hyppige fravær. Tidlig behandling vil kunne styrke arbeidsevnen og redusere sykefraværet.
- CGRP-hemmere har dokumentert effekt og god tolerabilitet, og brukes trygt i mange land på indikasjon for episodisk migrene, f.eks. i Finland.
- Samfunnsøkonomiske analyser viser at migrene har svært høye kostnader knyttet til tapt arbeidstid, lavere produktivitet og bruk av helsetjenester.
- De med hyppig episodisk migrene har like stor sykdomsbyrde som de med kronisk migrene, men får ikke tilgang til behandling.
- En helhetlig samfunnsøkonomisk tilnærming tilsier at man bør investere i behandling som reduserer sykefravær og opprettholder arbeidsevne.
Et aktuelt og lovende eksempel på tverrfaglig og arbeidsrettet tilnærming er tiltaket Helse i arbeid ved Akershus universitetssykehus. I et samarbeid mellom sykehuset og NAV ble det etablert en tverrfaglig hodepineklinikk for personer med gjentatt eller pågående sykmelding grunnet hodepine. En fersk studie publisert i Cephalalgia (april 2025) viser at:
- Antall hodepinedager per måned sank fra 24 til 10 etter ett år.
- Andelen med kronisk hodepine ble halvert (fra 80 % til 39 %).
- Sykefraværet sank fra 53,5 % til 33,7 %.
- Halvparten av pasientene oppnådde minst 50 % reduksjon i hodepinedager.
- Majoriteten av pasientene var kvinner i samfunnskritiske yrker som skole og helse.
- De fleste hadde hatt hodepine i gjennomsnitt nesten 18 år, og mange hadde ikke tidligere fått tilgang til spesialisert behandling.
Dette viser tydelig at rett behandling, i rett tid, med rett støtte – virker. Tverrfaglige tiltak for hodepine og migrene bør derfor oppskaleres som en del av helse- og arbeidsmarkedspolitikken. Å behandle før sykdommen blir kronisk, er ikke bare god pasientbehandling – det er god samfunnsøkonomi.
Våre anbefalinger
- Det bør åpnes for bruk av moderne migrenemedisiner (CGRP-hemmere) til pasienter med alvorlig episodisk migrene.
- Prioriteringskriteriene bør reflektere et bredere samfunnsperspektiv, der forebygging av forverring og tap av arbeidsevne tillegges vekt.
- Meldingen bør tydelig anerkjenne migrene som en alvorlig og underprioritert folkesykdom, og at tidlig innsats er god helsepolitikk.
- Tidligere prioriteringsmeldinger og budsjettprosesser har ikke klart å ivareta denne pasientgruppen. Migrenepasienter har i praksis blitt skjøvet ut av prioriteringskriteriene.
- Vi anbefaler at migrene tas opp som en egen politisk sak, i tråd med åpningen i prioriteringsmeldingen om særbehandling av store sykdomsgrupper.
- Rettighetsfesting og lavere terskel for tilgang til hjelp må være et helsepolitisk mål i neste stortingsperiode.
Her finner du det samme innspillet hos Stortinget:
Høringsinnspill fra Hodepine Norge til Stortingets helse- og omsorgskomite, 5. mai 2025
