Hodetelefonen er klar for flere samtaler

Du trenger ikke vite hva du skal si. Bare ring.

Et nytt kull med likepersoner er ferdig med opplæringen, og Hodetelefonen er klar til å ta imot flere samtaler.

Hodetelefonen er et tilbud til mennesker som lever med hodepine og migrene, og til pårørende som trenger noen å snakke med. Når du ringer, møter du en likeperson som selv har erfaring med hodepinesykdom.

Det betyr at du snakker med noen som vet hvor krevende det kan være å leve med sykdommen – også på de dagene hvor det er vanskelig å forklare andre hvordan du egentlig har det.

Likepersonene i Hodepine Norge har ulike hodepinesykdommer selv. De har egen erfaring med f.eks. migrene, klasehodepine, hemikrani, trigeminusnevralgi, hodepine etter hjernerystelse, og vestibulær migrene. Noen av dem er også pårørende til hodepinesykdom.

Vi har snakket med tre av våre likepersoner om hvorfor de har valgt å engasjere seg, hva de møter i samtalene og hvorfor likepersonarbeidet betyr så mye.

Å møte noen som forstår

Hvorfor ønsket du å bli likeperson på Hodetelefonen?

– Jeg ønsket å bli likeperson fordi jeg vet hvor mye det kan bety å møte noen som faktisk forstår. Hvis jeg gjennom dette arbeidet kan hjelpe ett menneske – på hvilken som helst måte – så er det verdt arbeidet for meg. Jeg ønsker at flere som lever med hodepine og migrene skal kunne få støtte og hjelp, og kjenne at de ikke står alene.

En annen likeperson beskriver det slik:

– Det er veldig givende å kunne bidra. Når man har mye erfaring med hodepine selv, tror jeg man er i en ganske unik posisjon til å kunne forstå, eller i hvert fall prøve å forstå, den som ringer.

For flere handler det også om å kunne bruke egne erfaringer til noe meningsfullt.

– Jeg har selv opplevd hvor betydningsfullt det var å snakke med noen som visste hvor strevsomt hodepinesykdom kan være. Det kjennes godt å kunne bidra med litt når jeg ikke lenger kan jobbe.

 

En gruppe medlemmer i Hodepine Norge som er på kurs i å være likeperson på hodetelefonen. De er oppstilt, noen står, noen sitter. Det er god stemning, mange ler og noen gjør V-tegn med fingrene.
En fin gjeng med likepersoner i Hodepine Norge, som har vært på kurs for å jobbe frivillig på hodetelefonen. Berit ytterst til venstre og Anette bakerst til høyre var kursinstruktører. 

 

Å være der for andre

Likepersonarbeid handler ikke om å ha alle svarene, men om å være til stede, lytte og møte den som ringer med forståelse.

– For meg betyr det å kunne være en støtte når ting kanskje føles vanskelig eller uoversiktlig. Likepersonarbeidet kan være et viktig supplement til helsetjenesten. Vi kan bidra med noe annet enn det helsevesenet kan: erfaring, forståelse og det å vite hvordan det faktisk kan være å leve med sykdommen i hverdagen.

En av de nye likepersonene forteller at det å hjelpe andre også gir noe tilbake:

– Jeg hadde tidligere et yrke som i stor grad handlet om å være der for andre, og jeg merker at jeg fortsatt har behov for å kunne bidra. Det å føle at jeg kan være til hjelp for noen betyr mye for meg.

 

Når sykdommen også gir skyldfølelse og tvil

Gjennom samtalene møter likepersonene mennesker med svært ulike historier. Noe av det som har gjort sterkest inntrykk, er hvor mye mer enn selve hodepinen mange bærer på.

– Jeg har blitt overrasket over hvor mange som opplever at de ikke blir trodd, særlig på arbeidsplassen. Mange går også rundt med dårlig samvittighet overfor familien sin fordi hodepine og migrene påvirker så mye av hverdagen. Det har gjort inntrykk på meg hvor mye skyldfølelse og tvil mange bærer på i tillegg til selve sykdommen.

En annen trekker fram hvor mange som har mistet håpet:

– Jeg har blitt overrasket over hvor mange som har mistet håpet om et godt liv.

For den som er ny i rollen, har det vært en annen ting som har blitt tydelig:

– Den som ringer vet ikke alltid helt selv hva de trenger fra samtalen. Da er det viktig å gi rom og la samtalen få flyte dit den trenger.

 

«Du trenger ikke vite hva du skal si»

Det kan være vanskelig å ta den første telefonen. Hva skal man egentlig si? Må man ha et konkret spørsmål eller vite hva man trenger hjelp til?

Nei, mener likepersonene.

– Bare gjør det! Du blir møtt av varme mennesker som har mye kunnskap og egen erfaring med hodepine. Du trenger heller ikke vite helt hva du skal si eller hva du ønsker ut av samtalen.

En annen sier:

– Du trenger ikke ha en perfekt formulert historie eller vite nøyaktig hva du skal spørre om. Du kan bare ringe. Noen ganger kan det å snakke med en som forstår, være et viktig første steg. Du trenger heller ikke vente til ting har blitt «ille nok» til å be om støtte.

Og kanskje kan samtalen begynne så enkelt som dette:

– Du kan si at du ikke vet hva du ønsker å snakke om, og hvilken hodepinesykdom du har. Så tar vi det derfra.

 

Å føle seg mindre alene

Hva håper likepersonene at den som ringer sitter igjen med?

Svaret går igjen hos alle tre:

At de føler seg hørt, forstått og litt mindre alene.

– Først og fremst håper jeg at personen sitter igjen med en følelse av at de ikke er alene. At de har blitt hørt og forstått, og kanskje også at det finnes muligheter og hjelp. I beste fall håper jeg at samtalen kan gi litt håp.

En annen beskriver det slik:

– Det som gjør mest inntrykk på meg, er når noen gir uttrykk for at det var godt å snakke med en som forstår – og at de føler seg litt mindre alene etter samtalen. Det trenger ikke være en stor løsning. Noen ganger er det nettopp det å bli lyttet til og tatt på alvor som betyr mest.

En hyggelig samtale om litt av hvert kan også bety mer enn man skulle tro:

– Noen ganger gir innringer uttrykk for at samtalen har betydd mye mer for hen enn jeg har tenkt. Det viser hvor viktig det er å bare kunne få ut frustrasjonen og kanskje for første gang møte noen som faktisk forstår.

 

 

En liten forskjell kan bety mye

For likepersonene handler arbeidet om å bruke egne erfaringer til noe som kan gjøre en forskjell for andre. Samtidig gir det frivillige arbeidet mye tilbake.

– Det gir meg følelsen av å være nyttig og kunne bidra med noe som betyr noe for andre. Samtidig gir det meg mestring og motivasjon til å fortsette å utvikle meg og engasjere meg enda mer i hodepinesaken.

En annen sier:

– Det gir meg en følelse av at jeg kan bruke mine egne erfaringer til noe som kan gjøre en forskjell for andre. Hvis jeg kan gjøre en vanskelig dag litt lettere, gi noen følelsen av å bli forstått eller bidra til at de får litt mer håp, så betyr det mye for meg.

 

Og kanskje er det nettopp dette som er kjernen i likepersonarbeidet:

Å gjøre «så lite» – og samtidig oppleve at det kan bety så mye.

Nå har vi flere likepersoner på laget, og Hodetelefonen er klare for flere samtaler.

Du trenger ikke stå alene. Ring Hodetelefonen – vi er her for å lytte.

 

Lær mer om hodepine

Vil du delta i hodepineforskning?

Ønsker du å delta i en klinisk studie? Vil du vite mer om våre studier?

Relaterte artikler

Vi bruker informasjonskapsler for å kunne gi deg den beste brukeropplevelsen. Ved å bla videre på siden aksepterer du at slik informasjon benyttes.
Aksepter